Er det litt hipt med stramt tungebånd?

av: Kristin Lo

Nesten daglig kommer det foreldre med små barn inn til meg og ønsker en vurdering av barnets tungebånd. Kanskje sliter den lille med å ta brystet, kanskje den lager lyder når den spiser som klikking eller slurping, eller snorker og sover med åpen munn.

Felles for alle disse familiene er at de blir sårbare i møte med oss helsepersonell.

De har hørt av en venninne eller jordmor, helsesykepleier eller googlet seg frem og lest seg opp på stramt tungebånd. Men, hvordan vil jeg ta dem imot? Hva vil jeg si om dette fenomenet stramt tungebånd? Er jeg for eller imot, vil de føle seg sett og hørt, eller avvist som hysteriske foreldre?

Først og fremst vil jeg si til dere foreldre – dere er ikke hysteriske; stramt eller kort tungebånd er reelt. På fagspråket heter det Ankyglossi. (Og det finnes en god veileder for helsepersonell for barn med Ankyglossi).

For noen barn er det vanskeligere å få et godt sugetak, og tungen fungerer ikke helt optimalt for at barnet skal få i seg mat. Heldigvis er det ikke sånn at alle disse barna skal få klippet tungebåndet sitt. Det er viktig å se hele barnet. Er funksjonen i nakke, kjeve og hals ellers god? Har mor ammet før? Hvor lenge har familien strevd? Hvor gammel er barnet? Og ikke minst, har dere opplevd å få god ammeveiledning?

Jeg vurderer ofte barn og deres evne til å bruke tungen sin når de spiser, og opplever at foreldre er veldig takknemlige for at jeg tar dem på alvor. Jeg opplever at de er gode, omsorgsfulle og bekymrede foreldre- og ikke sadister som ønsker å påføre barnet sitt en hel del smerte for en quick-fix. Samtidig er det ofte slik at tungebåndet ikke alene gir barnet symptomer, så når vi masserer og myker opp muskler og bløtvev i kjeve, munnhule, hals, strupe, nakke og brystrygg- så får barnet en mye bedre og mer optimal teknikk, som igjen gjør at mor og far kan slappe bedre av og nyte spedbarnstiden.

Det viktigste for disse familiene er dog, synes jeg, at vi samhandler. At vi som helsepersonell rundt disse barna og deres foreldre kan innse og innrømme at vi har ulik kompetanse, at vi har forskjellig verktøykasse og at det finnes flere fremgangsmåter for å hjelpe disse familiene. Samhandling blant helsepersonell bygger tillit, tiltro og trygghet hos pasienter og deres foreldre, og det er tross alt derfor jeg går på jobb hver dag og elsker jobben min – for å kunne hjelpe de sårbare barna.